Noe fra min cv

  • Mange år med meditasjonserfaring
  • Doktorgrad i stillhet (i John Cages musikk)
  • Lærer i meditasjonsformen Mind Calm
  • 310 timer pilatesutdannelse, Stott Pilates, Toronto
  • Sertifisert til å undervise Trauma Release Exercises
  • Jobbet som leder og forsker ved Norges Musikkhøgskole med en rekke internasjonale oppdrag
  • Drevet skolen TangoTango med relasjons- og lederskapskurs i tillegg til vanlig tangoundervisning

Ellers inkluderer min cv å være pianist for Najonalballetten, skape hjemmesider og mye annet rart. Les mer på: http://www.magnusandersson.no/bio/

Min historie

trenger meditasjon og terapiI mitt livs mest effektive år gjennomførte jeg 150 % studier, jobbet i en 60 % stilling på et universitet, jeg ga et femtitalls konserter, og gjorde småjobber slik at jeg totalt presterte tre og et halvt årsverk. Samme år slet jeg med store personlige utfordringer. Jeg var så vellykket man kunne bli på jobbfronten, men jeg følte meg dypt ulykkelig.

Livet gikk så raskt at jeg ikke hadde tid til å føle at jeg var deprimert under min velholdne fasade – en overflate jeg ikke bare holdt opp for omgivelsene, men også for meg. Etter en utbrenning, en skilsmisse og tid til å komme opp på overflaten gikk jeg tilbake til samme elende igjen, selv om det hadde noe forskjellige fortegn. Jeg trodde at alt var på vei til å bli bedre. Ting var jo annerledes, men strukturen var den samme. Jeg drevs av viljen til prestasjon men følte hele tiden at noe manglet. Oppmerksomheten fra omverdenen ga meg en kick. Så fikk jeg en ny kick, og deretter enda en. Slik bygget jeg min identitet. Det eneste som var nytt var hvor jeg hentet bekreftelsen. Tingen er at identiteten – når den bygges på denne måten – er et sandslott. Etter ethvert kick skyllet før eller siden en bølge over sandslottet, og jeg var tilbake ved utgangspunktet. Så var det på’n igjen for å finne meg selv i en internasjonal publikasjon, en offentlig debatt, det å lede en kollega til målet i et forskningsprosjekt eller noe annet. Så skyllet bølgen over sandslottet igjen. magnus andersson

Jeg hadde imidlertid noen gode år midt i denne perioden. Jeg fant en meditasjonsform som lot meg føle ro. Jeg sov bedre, ble mer avslappet og tolerant overfor omgivelsene, og jeg fant mer mening i hva jeg jobbet med. Jeg drev med dette i noen år. Jeg husker ikke helt hva som fikk meg til å slutte å meditere. Det er vel slik at man ikke husker sin glemsel – det ligger jo i sakens natur. Det var sikkert en kvinne. Kanskje jeg ble høy av vår relasjon, og så tenkte jeg at jeg ikke trengte meditasjonen. Jeg husker i all fall at det gikk uker, og at jeg følte meg like bra. Dag ble lagt til dag, og jeg følte fremdeles ikke noen forskjell. Men så hadde det gått flere måneder, og selv om forskjellen fra i går ikke var merkbar så jeg tilbake på hvordan det var når jeg mediterte, og jeg skjønte at jeg hadde mistet noe livsnødvendig.

Likevel vegret jeg meg for å begynne å meditere igjen. Det gikk flere år og jeg trengte nok en livskrise for å finne tilbake til meditasjonen, men jeg fant nå en annen form – en form som jeg også forsiktig kunne bruke de 23 timene i døgnet jeg var ”våken”. Jeg trengte virkelig meditasjonen, og når jeg begynte satt jeg 2-4 timer om dagen i en måned. Denne måneden forandret livet mitt. Det ble intenst på en måte jeg ikke visste var mulig – på godt og vondt. Faktisk gikk jeg for langt. Jeg skrellet av for mye og det gikk for raskt. Likevel, heller litt voksesmerte enn å fremdeles ha det elendig. Så roet jeg meg ned. Praksisen var ikke like avslappende som den gamle, men jeg fortsatte, og det var ikke tvil om at jeg hadde funnet riktig praksis. Hvorfor? Fordi den tidligere praksisen handlet det om å glemme. Det handlet om å konsentrere seg så intenst på noe at det andre forsvant. I min nye praksis handlet det heller om å omfavne alt, uansett det er godt eller dårlig. magnus andersson

Post-mindfulness inneholder imidlertid langt mer enn én meditasjonsform. Det springer ut av erkjennelsen at det kan finnes en rekke teknikker som er passende til enhver tid. Meditasjonen står sentralt, men innen Post-mindfulness gjør vi eksempelvis arbeid med relasjoner, og da står nærværet vi finner i meditasjonen sentralt. Når vi jobber med time management, planlegging eller når vi setter mål for framtiden kan vi gjøre det med større klarhet om vi også har med innstillinger fra meditasjonen. Andre ganger står de andre teknikkene i første rommet. I meditasjonen jobber vi mye med å la ting være slik de er, men noen ganger er det faktisk bedre å forandre ting i omgivelsene enn å jobbe med sin innstiling til hvorfor ting er slik de er. Et annet vesentlig aspekt av praksisen er at du ikke trenger å bli asket, slutte å drikke kaffe, sitte i rare stillinger eller å slutte å prestere for å meditere. Meditasjonen vil gi deg større klarhet i hvordan du best organiserer livet, og du vil sikkert gjøre noen forandringer, men du kan fortsette å være høypresterende og fremdeles være nærværende.