meditasjonskurs oslo

Forstår du dine følelser?

Etter at jeg og en venninne hadde sett et videoklipp begynte hun å gråte. Jeg spurte om hvorfor. Jeg vet ikke, sa hun. Noen uker senere fortalte hun meg: Du husker når vi så det der videoklippet og jeg begynte å gråte? Vel, jeg begynte å gråte fordi jeg ble beveget.

Disse tilsynelatende meningsløse svarene kom fra en person jeg beundrer, og egentlig beundrer jeg svarene også. Livet tenkes ofte i hjel, og vi tror at intrikate resonnement ikke bare forklarer og rettferdiggjør hva som skjer, men at nettopp forklaringen gir en mening til tilværelsen. Det jeg beundrer i hennes svar var nettopp at hun ikke lot seg rykke med av kravet til forståelse, til å låse gråten i hva den burde eller kunne vært, eller til å løse eller å oppløse gråten. Selv ikke når hun senere prøvde å forklare hva som skjedde kunne hun det. Alt hun hadde var opplevelsen, og hvorfor skulle hun gå vekk fra erfaringen gjennom å forklare? Hvilken god grunn finnes det til å gå vekk fra nærværet?

Mange tenker at det å ”få distanse” eller å observere – som man ofte snakker om i og rundt meditasjon – handler om å bli avstumpet og å føle mindre. Men det er jo tvert imot! Gjennom å betrakte istedenfor å engasjere seg med ord og tanker kunne hun la det som var være nettopp hva det var. Hun gråt litt. Var det ille? Var det godt? Hvem vet? Jeg håper at du kan nyte sommervarmen like ukomplisert som min venninne observerte at hun gråt.